Arne er ambassadør for Parasykling Nettverk i Vestfold, og forteller i dette innlegget om sin bakgrunn fra sykling med sittesykkel:
Sitte sykling for meg er noe av det beste som har skjedd meg. Sykkelen er bena mine.
Jeg var velig ung da jeg fikk hjerneslag 28 år (1998), etter mye rehabilitering, lærte jeg meg å sykle på tohjulssykkel, da bl gnisten tent. På sykling, 10 år etter slaget syklet jeg alene Norge på langs på 45 dager.
Etter hoftebrudd fikk jeg meg en sittesykkel, en Kettwisel Evo. Da oppdaget jeg velig fort, at en sittesykkel skulle jeg hatt for lenge siden, dette er jo fantastisk å sykle på, for meg startet opp en helt ny tilværelse, jeg kunne senke skuldrene, ikke tenke på å holde balansen. For når jeg syklet tohjulsykkel måtte jeg konsentrere meg for å holde balansen.
Sittesykkel er blitt en helt ny verden, det ble bare sykling hele året, med piggdekk på vinteren, sitte sykkelen har blitt bena mine og tar meg rundt på skogsbilveier, der man kommer tett på naturen, oppleve stillhet, fuglekvitter i skogen. Med sykkelen ble det velig mange kilometere. På 3 år syklet jeg 18 000 km. En ny sykkel fikk jeg i fjor: En kettwiesel ep8.
